Vi lar igjen et avsnitt fra spontanrapporten tjene som innledning:
Det tegnet jo til å bli en fredelig og avslappende togtur først til Bayonne og siden etter en times venting til Saint-Jean-Pied-De-Port, men det ble ikke det.
En slakk navigasjon og fullstendig fraværende informasjon førte oss inn på riktig tog, men feil tognummer altså feil del av toget som skulle splittes i Dax. Vel,historien kort fortalt, etter to timer fikk vi bytta om til riktig ende på første stopp som var i Bordeaux.
Det var ikke lange "beten" fra hoteller IBIS Montparnasse til stasjonen Gare de Montparnasse, men vi var ute i god tid. Her skal ingen "late minute-tabber" ødelegge for turen!
Utenfor stasjonen kl 0910!
Men det vi ikke følger skikkelig med på er at tog nr 8573 og tog nr 8535 har samme avgangstid og skal innom samme stasjoner til og med Dax. Vi skal altså med toget som skal til Hendaya. (Hendaye på fransk).
Vi smetter igjennom bagasjekontrollen og billettsjekken og for sikkerhets skyld spør jeg om vi er på riktig tog.-
Oui!, var svaret. Men franske betjenter svarer ikke på mer enn det de blir spurt om. så han unnlot å si at dette egentlig var to tognummer og altså to tog som var surra sammen og som skulle være det fram til de blei atskilt i Dax. Vi havna derfor, noe sløvt av meg, i siste vogn som var 1. klasse, mens vi egentlig skulle vært i vogn 11, som også var første klasse, men som skulle til Hendaya og ikke til Tarbes som akterenden av toget skulle.
Ok, vi oppdaget jo før avgang at vi var i i feil vogn eller feil tog, enda konduktøren hadde sjekket billetter og klippet og ingen hadde gjort krav på plassene våre.
Jeg skal ikke rippe opp i den "kalibaliken" som fulgte, men enden på visa var at vi havna i hver vår ende av toget, men etter noen telefoner og samtale med konduktørene, skjønt samtale, vel, vi fikk nå forklart hva som hadde skjedd, ble vi fortalt at vi måtte skifte på neste stasjon.
Neste stasjon var Bordeaux - etter to timer!
Jeg vil ikke spekulere i om disse konduktørene kunne ha framvist en litt større kreativitet når det gjaldt problemløsning. Saken var den at det ikke var mulig for en passasjer å gå fra vognene som tilhørte det ene tognummeret til det andre.
Men konduktørene kunne tydeligvis. En av dem var så god at han overbrakte en beskjed fra meg til Ingeleiv, så han hadde tydeligvis kunnet bevege seg medllom disse togdelene
Men hvorfor kunne de ikke like godt sluset også oss over til riktig togende underveis?
Kanskje det var instruks, kanskje det var sikkerhet (HMS) eller rett og slett bare fordi det var fransk?
***
Her er interiøret på første klasse, 2 etasje.
Togsettet før avgang:
Ah, elva Garonne, vi nærmer oss Bordeaux.
I Bordeaux hadde vi to minutter å bytte vogn på. Jeg ventet etter avtale på Ingeleiv slik at vi sammen kunne løpe bort til vogn 11, som var første vogn.
Men det var ikke så lett, perrongen på Bordeaux var smekka full og det gikk litt tid før hun klarte å bryte seg gjennom mengden med koffert og sekk og finne meg, deretter var det å bruke lærermetoden og skjære seg fram med den ene handa strakt ut først.
Vi nådde det med noe margin! Resten av turen til Bayonne foregikk i ro og harmoni.
***
Her er fra spontanrapporten:
Inne på toget fra Bayonne til Saint-Jean--Pied-de Port med konduktøren som ikke var overbegeistret for ivrige og høyrøstskravlende amerikanere.
Vi er framme på stasjonen i Saint-Jean.
Toget var en tovogns "skjenebuss" med påtegnelsen Limousin.
"Fjåge" og fornøyde etter å ha installert oss på rommet og fått ankerpilsen ute på byen.
En undrer seg kanskje navnet til denne byen: Saint-Jean-Pied-de-Port. Hvorfor i det huleste skulle denne byen hete noe slikt som ved foten av havna når den ligger langt inne i bushen, ved foten av Pyreneene.
Svaret er enkelt, det er nettopp det navnet betyr: "ved foten av passet". Det franske "port" likeins med det spanske "puerto" betyr i tillegg til kai, havn mm også fjellpass, fjellovergang!
Så dermed er jo det mysteriet løst.
Baskerne kaller den for Donibane Garazi.
Byen hadde i 2015 1580 innbyggere.
Vi tok en kveldstur rundt i byen og opp på byborgen.
Utsikt over Saint-Jean-Pied de Port fra Citadellet.
Pilegrimskontoret ligger altså her i nr 39.
Og gaten?
Å ja, den heter "Rue de la Citadelle", gaten en kan følge opp bakker og rundt svinger helt opp til Byborgen. Mendinguren Citadel.
Her er skiltet til "Foreningen av St. Jakob-veiens venner" som driver Pilegrimskontoret her i byen.
Det tegnet jo til å bli en fredelig og avslappende togtur først til Bayonne og siden etter en times venting til Saint-Jean-Pied-De-Port, men det ble ikke det.
En slakk navigasjon og fullstendig fraværende informasjon førte oss inn på riktig tog, men feil tognummer altså feil del av toget som skulle splittes i Dax. Vel,historien kort fortalt, etter to timer fikk vi bytta om til riktig ende på første stopp som var i Bordeaux.
Det var ikke lange "beten" fra hoteller IBIS Montparnasse til stasjonen Gare de Montparnasse, men vi var ute i god tid. Her skal ingen "late minute-tabber" ødelegge for turen!
Ingeleiv kikker opp på tavla for å finne "gaten" , men den er ikke kommet opp enda.
Ingen stress avgang er ikke før 0948
Vi smetter igjennom bagasjekontrollen og billettsjekken og for sikkerhets skyld spør jeg om vi er på riktig tog.-
Oui!, var svaret. Men franske betjenter svarer ikke på mer enn det de blir spurt om. så han unnlot å si at dette egentlig var to tognummer og altså to tog som var surra sammen og som skulle være det fram til de blei atskilt i Dax. Vi havna derfor, noe sløvt av meg, i siste vogn som var 1. klasse, mens vi egentlig skulle vært i vogn 11, som også var første klasse, men som skulle til Hendaya og ikke til Tarbes som akterenden av toget skulle.
Ok, vi oppdaget jo før avgang at vi var i i feil vogn eller feil tog, enda konduktøren hadde sjekket billetter og klippet og ingen hadde gjort krav på plassene våre.
Jeg skal ikke rippe opp i den "kalibaliken" som fulgte, men enden på visa var at vi havna i hver vår ende av toget, men etter noen telefoner og samtale med konduktørene, skjønt samtale, vel, vi fikk nå forklart hva som hadde skjedd, ble vi fortalt at vi måtte skifte på neste stasjon.
Neste stasjon var Bordeaux - etter to timer!
Jeg vil ikke spekulere i om disse konduktørene kunne ha framvist en litt større kreativitet når det gjaldt problemløsning. Saken var den at det ikke var mulig for en passasjer å gå fra vognene som tilhørte det ene tognummeret til det andre.
Men konduktørene kunne tydeligvis. En av dem var så god at han overbrakte en beskjed fra meg til Ingeleiv, så han hadde tydeligvis kunnet bevege seg medllom disse togdelene
Men hvorfor kunne de ikke like godt sluset også oss over til riktig togende underveis?
Kanskje det var instruks, kanskje det var sikkerhet (HMS) eller rett og slett bare fordi det var fransk?
***
Her er interiøret på første klasse, 2 etasje.
Togsettet før avgang:
I Bordeaux hadde vi to minutter å bytte vogn på. Jeg ventet etter avtale på Ingeleiv slik at vi sammen kunne løpe bort til vogn 11, som var første vogn.
Men det var ikke så lett, perrongen på Bordeaux var smekka full og det gikk litt tid før hun klarte å bryte seg gjennom mengden med koffert og sekk og finne meg, deretter var det å bruke lærermetoden og skjære seg fram med den ene handa strakt ut først.
Vi nådde det med noe margin! Resten av turen til Bayonne foregikk i ro og harmoni.
***
Her er fra spontanrapporten:
Resten av turen gikk greit, men på turen opp til St.Jean osv kom det inn en bråte amerikanere som rottet seg sammen og konverserte på amerikanervis, høyt og brautende. Konduktøren ba dem roe seg ned en gang, og det hjalp, til over neste stopp, da steg det til gamle høyder igjen. Konduktøren snudde seg, sukket og slapp ut vet forsiktig «merde» og gikk.
Det er vanskelig å si hvor mange passasjerer dette toget hadde, de aller fleste hadde ryggsekker, men jeg skulle tro a t det var rundt 100 pilegrimer eller mer.
St.Jean er en pent beliggende landsby midt i fransk Baskerland. Baskisk språk ser du overalt, men det er mest fransk en utlending hører.
Engelsken har folk stort sett ikke bruk for her, men en viss øvelse i fingerspråk kan ha noe for seg.
Jeg skjønner jo nå hvor bra det er å kunne spansk, ikke her, men når vi kommer over grensa, så er de problemene løst, mens mange av de andre pilegrimene vil slite fortsatt, men ikke like mye. Engelsk er et mye mer gangbart språk i Spania enn i Frankrike, spesielt blant de yngre.
Men pizzaen var god, en variant ned saue-ost og skinke.
Villa Esponda er ikke noe hotell, verten er fraværende og det går i tilsendte låskoder og forhåndsbetaling, men det funker og rommene er fine og sengene bra og det er sentralt både i byen og i løypa.
I morra er vi i gang, oppover og oppover, varmt skal det bli med oppe på 1500moh, blir det nok litt kjøligere tenker vi.
22:35 og sengetid, tidlig opp i morra, er planen.
Dette var en spontanrapport ,det kommer mer seinere når bilder og sånt er på plass, men pga av sendeforholdene blir det nok til vi er hjemme igjen.
Inne på toget fra Bayonne til Saint-Jean--Pied-de Port med konduktøren som ikke var overbegeistret for ivrige og høyrøstskravlende amerikanere.
Toget var en tovogns "skjenebuss" med påtegnelsen Limousin.
Hvordan kom vi oss til hotellet?
Vi gikk, det var ikke så mange hundremeterne.
En undrer seg kanskje navnet til denne byen: Saint-Jean-Pied-de-Port. Hvorfor i det huleste skulle denne byen hete noe slikt som ved foten av havna når den ligger langt inne i bushen, ved foten av Pyreneene.
Svaret er enkelt, det er nettopp det navnet betyr: "ved foten av passet". Det franske "port" likeins med det spanske "puerto" betyr i tillegg til kai, havn mm også fjellpass, fjellovergang!
Så dermed er jo det mysteriet løst.
Baskerne kaller den for Donibane Garazi.
Byen hadde i 2015 1580 innbyggere.
Den ligger i departementet Pyrénées-Atlantiques nede i det sydvestligste hjørnet av landet og hører inn under den større regionen Nouvelle-Aquitaine.
En spesielle type ost, skal være egnens spesialitet. Brebis Ossau-Iraty laget av sauemelk.Vi tok en kveldstur rundt i byen og opp på byborgen.
Utsikt over Saint-Jean-Pied de Port fra Citadellet.
Pilegrimskontoret ligger altså her i nr 39.
Og gaten?
Å ja, den heter "Rue de la Citadelle", gaten en kan følge opp bakker og rundt svinger helt opp til Byborgen. Mendinguren Citadel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar