fredag 28. september 2018

5. Etappe : Rabanal del Camino - Molinaseca 27 km

Vi tar rapporten fra samme kveld som innledning:
"I dag var det opp kl 0600, utsjekk og frokost og pakking og kofferter på plass til avhenting før det ble lyst. Så avmarsj i grålysningen kl 0757 fra Rabanal.
Rekordtidlig, men vi skulle gå et stykke.
Vi har forlatt La Meseta og gått inn i et landskap med fjell og daler ganske likt det i Galicia, men vi er  fremdeles i provinsen León. I morra går vi for øvrig inn i vindistriktet Bierzo, et distrikt med rett så gode og milde viner, et distrikt som alle  som hevder en viss kompetanse på spansk rødvin bør ha kjennskap til ;).
Vi starta på ca 1150 moh og gikk opp til det høyeste punktet på heile El Camino, 1505 moh, ved «Cruz de Ferro», Jernkorset, en 5m høy trestamme med et jernkors på toppen, et motiv som alle, også vi måtte ha et «vi var der» bilde av. Men i motsetning til alle de andre, mest franskmenn, gikk vi opp på baksida av saken og sparte kø og»slot time».
Underlaget var for det meste grus og oppover og på flatene er det fast og fin grus som gir et godt grunnlag til å gå fort, men nedover blir det å skli på grus og sparke småstein. Regn og vann har nok gravd med seg mye godt, fast underlag!
Været var bra, starta på 15C, men var nok oppe i 30C da vi var på det mest slitne på slutten.

Når du planlegger en slik tur du må du ta høyde for at ting har endra seg etter siste guidebok ble gitt ut. Da vi passerte Riego de Ambros etter ca 21 km og skulle ha vannpause der virket heile byen som «el aldea de los muertos»  de dødes landsby, og kanskje det var noen døde som betraktet oss og som følgte oss  gjennom byen, som om vi var i byen Comala i romanen "Pedro Páramo" av Juan Rulfo, men det var ingen som solgte oss vann!
Byen er satt opp med en populasjon på 40 i 2017, men hvilken tilstand disse sjeler var i sies det ingenting om.

Heldigvis hadde vi grunnet vanlige sikkerhetstiltak med oss vann som vi fikk helt ned i strupene og det var nok til at vi ikke sluttet oss til åndene i denne landsbyen.
Vi har hatt god fart i dag og føler at de 27 km gikk greit unna, Noen vondter er det jo, men ikke verre enn at det er mulig "å stå an av"."

***

Klar for avmarsj utenfor Hostal-Restaurante La Candela, Rabanal  @0757


 Regningen var denne gangen av den enklere sorten. Faktisk den eneste gangen vi ikke fikk en regning som hadde gått gjennom et eller annet faktureringssystem. Vi skal ikke nevne noe om IVA og "impuestos" , men er i stor tro på at de hadde et system for dette :).


Rabanal del Camino har altså et folketall på 74 (2017) og ligger 1150 meter over havnivået.








Ut av veien og inn i bushen. Her blei det plutselig veldig smalt  før det blei bråstopp.
Det sto en svær mengde med folk akkurat der denne stien skulle krysse veien.
Vi skjønte ikke noenting og blei litt irriterte på denne forsamlingen som absolutt skulle arrangere et møte midt på stien, på det smale punktet på heile caminoen!
Etter hvert..

3 km
.. viste det seg at en svær gruppe med franskmenn var på marsj med en god del svært lite mobile "klienter",  og de måtte bruke sin tid. Vi kom oss til slutt gjennom forsamlingen og fortsatte opp grusveien til høyre på bildet under.
Vi syns jo dette var et godt tiltak og den smule irritasjon som hadde kommet over oss forsvant. Men vi skjønner femdels ikke heilt hvorfor en mengde folk skulle klumpe seg sammen akkurat der den stien vi gikk på munnet ut i asfaltveien, for denne kortesjen må nødvendigvis ha fulgt "asfalten" oppover. Jeg kan ikke se for meg at de har kjørt disse vognene gjennom den smale stien. 
Vel, nok om det, vi så forresten en annen slik gruppe noen kilometre  oppe i bakken, en mindre og kanskje meir mobil gruppe.




Klokken er 08:48 og det begynner å bli lyst, men fremdeles mulig å ta soloppgangsbilder!



Det går oppover, vi er på ca 1400 m og vi er på smale og noen steder ganske steinete veier:



"Porque estrecha es la puerta, y angosto el camino que lleva a la vida; y pocos son los que lo hallan". Mateo 7:14

 "for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den." (1930 versjonen)


Men det er jo ikke vår sak å vite eller kunne bedømme hvilken vei som fører fram, men denne førte oss nå fram til Foncebadón.


Foncebadón 14 "sjele" i 2017 og 1430 meter over havet.
Men vi er ikke ferdig med å klatre ennå.

Men først en pause ved 5,5 km og vanning.




Sentrum i landsbyen, dårlig med preparering av veidekket.
Det kan se ut som de har lurt seg unna "det Mesta"!



Vi har forlatt landsbyen og er på vei oppover

denne grusveien er behagelig å gå på...

Vi skimter veien oppe i åskanten...

Noen ganger er standarden ikke fullt så bra...

Så plutselig skimter vi noe som virker kjent...

7,7 km
Cruz de Ferro/Cruz de Hierro - Jernkorset -  et av de mest kjente fotoskytingsstedene og er også det høyeste punktet på heile caminoen. 
Det ligger på toppen av Puerto de Foncebadón, også kalt Puerto de Irago etter fjellet med samme navn. Puerto betyr i denne sammenhengen "pass". altså Foncebadón-passet eller  Irago - ...  
Passet ligger på 1505 moh, eller 1510 moh som det heter noen steder", vi følger guideboka som holder på 1505 moh, så slipper vi å bli tatt for overdrivelser..



Her var det en mengde pilegrimer som sto og venta på tur til å bli foreviget ved dette landemerket.
Det ville ta tid, innså vi,,,,






..så vi kravla opp på baksiden,


og fikk tatt bilde 





Det er høyt opp!
Trestolpen skal være 25 meter!


En liten "eremita" ligger på passets topp.
Bak oss ligger det distriktet som blir kalt Maragatería og framfor oss "Bierzo.

Vi går inn i Bierzo, landskapet er ganske flatt vi er som kjent på 1500moh og skal ned til 1400moh ved neste landsby.
Bierzo er jo et vindistrikt som folk har blitt tiltagende oppmerksom på for sin rødvin, men de driver ikke med det her oppe.



"Kommer du?"



10 km
Manjarín, denne landsbyen er nå avfolket, øde, tom, forlatt.
Men det ligger igjen et såkalt refugio som ikke så særlig fristende ut.
Så vi vandret videre...





Sterkt varierende kvalitet på veidekket!


Vi har vel passert toppen, men det går litt opp og ned, for det meste flatt, dette er nok siste lille bakken opp.



Det viser at vi er høyt oppe...


..og her ser vi at det begynner å gå nedover....og at det er stykke ned.




Vi ser El Acebo der nede. 
Veien ned var ganske bratt, men vi kunne holde høy fart, nesten småjogg.
Måtte bare passe på hvor vi satte foten. Det var ganske laust og steinete til tider.






17 km 
Lunch i El Acebo  52 innb. (2017) 
Vi er kommet ned på 1150 moh.


Vi går ut av El Acebo etter lunch
Det går fremdeles ganske så bra nedover selv om vi er over det bratteste. Vi kan holde god fart.


20,5 km - 920 moh.
Riego de Ambrós , her skulle det ifølge "bogen" være muligheter for bunkring og byen skulle huse 40 sjele (2017), men vi så ingenting av dette. 

Vi kalte den heretter før "dødens landsby" og klarte oss på medbrakte vannrasjoner til vi kom i mål i Molinaseca.


"De dødes landsby"

De siste kilometerne nedover var til dels ganske knudrete 


25 km
Molinaseca  hele 895 innbyggere og stigende tendens (2017)  og 580 moh 



Over brua og inn i byen.





Men hvor ligger "hotellet"?




Her faktisk, Casa Rural Molina Real ligger i andre etasje ovenfor denne butikken.


En liten tur på "byen" før sengetid!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar