Dagens etappe på bare 20 km kunne man kanskje falle for fristelsen å kalle en «sprint», men tro meg, det finnes ingen sprinter i dette gamet!
Etappen var ikke spesielt fysisk krevende, noe asfalt og en god del grus, noen steder et ekkelt underlag, nesten som en ujevn brei sti. Høydeforskjellen , dvs oppstigningen på ca 250m, fra la vi nesten ikke merke til, den blei jo foretatt over 10km. Så den slake oppoverbakkene virket ikke anstrengende i, det heile tatt. Værre er det faktisk med de snorbeine grusveiene der du ser målet eller stedet hvor du har tenkt å pause langt der framme og tror du har 10 minutter dit, og så tar det 45!
I dag har det vært litt mer bølget landskap, ikke så mange svære åkrer, mere skau og busk og hva de dyrker er ikke godt å si. De har skåret ned og tatt inn alt, nå. Bortsett fra maisen da, vi gikk forbi flere felt med disse svære vekstene så nå vet vi hvor selve maiskolbene sitter på planten.
Været var bra, men en del overskyet og yr.no har trua med ei halv bøtte med regn nå klokka 1700, men det har vært tørt ogvarmt til nå. Den varmeste morgenen til nå, ca 14C og det steg til ca 25C, av og til en liten trekk, men den var sannelig beskjeden, og vi hadde mistanke at vi lagde den sjøl mens vi gikk.
Kort etappe i dag, men ingen grunn til å ligge lenge. Vi tar av sted etter frokost og tannpuss og sånt ca 0830.
Først passerer vi "kjerkå" -La Catedral de Santa María de Astorga" etter noen hundre meter.
så litt lenger nede i veien en søyle med tekst:
2,1 km
Valdeviejas 128 innbyggere 865 moh
Landsbyen er kjent for sin rett "Garbanzo Pico Pardal" basert på en slags ertetype "garbanzo" - "kikert" på norsk.
Jeg vet ikke jeg, men min erfaring med slike "garbanzos" skulle tilsi at en burde styre unna til etappen eller kanskje heile caminoen var unnagjort! ;)
"Ecco Homo" det var de ordene Pontius Pilatus skal ha sagt på Latin da han viste fra en bundet og pisket Jesus med påsatt tornekrone fram for allmue/mobben. "Se det mennesket!", står det i den norske Bibelen. Johannes 19:5.
Joda, vi er på rett vei, vi kommer fra Astorga og skal til El Ganso "and beyond" og det er bare å følge pilene "seguir las flechas" som det heter her.
Og veien, den fortoner seg nesten like snorbein som på steinen her, selv om en pedant innenfor geometri og kartografi ville ha protestert og sagt at det finnes noen avvik, så fortoner den seg nå slik for oss vandrere.
4,3km
Murias de Rechivaldo 113 innb. 880 moh
Vannpause på "Bar Cris
8,75 km
Santa Catalina de Somoza 47 innb. og 987 moh.
Lunch i Santa Catalina de Somoza:
11 km
Utsiktspunkt, vi kan skimte fjellene i bakgrunnen.
El Ganso 23 innbyggere (2017) 1010 moh
Framme i Rabanal del Camino 74 innb. og 1150 moh.
Vi var tidlig inne, så det blei et spekebrett på deling med tilbehør etter ankomst.
Dette er en "caña" eller rettere sagt "dos cañas". Stor øll kalles "cañon" og er vanligvis en halvliter eller Pint. (Pinta)
Etappen var ikke spesielt fysisk krevende, noe asfalt og en god del grus, noen steder et ekkelt underlag, nesten som en ujevn brei sti. Høydeforskjellen , dvs oppstigningen på ca 250m, fra la vi nesten ikke merke til, den blei jo foretatt over 10km. Så den slake oppoverbakkene virket ikke anstrengende i, det heile tatt. Værre er det faktisk med de snorbeine grusveiene der du ser målet eller stedet hvor du har tenkt å pause langt der framme og tror du har 10 minutter dit, og så tar det 45!
I dag har det vært litt mer bølget landskap, ikke så mange svære åkrer, mere skau og busk og hva de dyrker er ikke godt å si. De har skåret ned og tatt inn alt, nå. Bortsett fra maisen da, vi gikk forbi flere felt med disse svære vekstene så nå vet vi hvor selve maiskolbene sitter på planten.
Været var bra, men en del overskyet og yr.no har trua med ei halv bøtte med regn nå klokka 1700, men det har vært tørt ogvarmt til nå. Den varmeste morgenen til nå, ca 14C og det steg til ca 25C, av og til en liten trekk, men den var sannelig beskjeden, og vi hadde mistanke at vi lagde den sjøl mens vi gikk.
"¡Buenos días, Astorga!"
Først passerer vi "kjerkå" -La Catedral de Santa María de Astorga" etter noen hundre meter.
så litt lenger nede i veien en søyle med tekst:
.. som på norsk lyder noe sånt:
" Pilegrim
" Pilegrim
Måtte veiens slitsomhet aldri hindre deg i å tenke.
...
Er målet det viktige? ...
Vil det ikke muligens være møtet med fjellet, med elven, med retningen som du har mistet?
...med selveste Gud kan hende...?"
Valdeviejas 128 innbyggere 865 moh
Landsbyen er kjent for sin rett "Garbanzo Pico Pardal" basert på en slags ertetype "garbanzo" - "kikert" på norsk.
Jeg vet ikke jeg, men min erfaring med slike "garbanzos" skulle tilsi at en burde styre unna til etappen eller kanskje heile caminoen var unnagjort! ;)
Eremita de Ecco Homo, Valdeviejas
Og veien, den fortoner seg nesten like snorbein som på steinen her, selv om en pedant innenfor geometri og kartografi ville ha protestert og sagt at det finnes noen avvik, så fortoner den seg nå slik for oss vandrere.
4,3km
Murias de Rechivaldo 113 innb. 880 moh
Vi sjekker det som skal sjekkes før vi gir oss i kast med neste bolk.
Det går oppover, det vises ikke på bildet, vi merket det knapt selv. men ved neste stopp hadde vi vunnet over 100 høydemetre.
8,75 km
Santa Catalina de Somoza 47 innb. og 987 moh.
Var det ikke noe med blomsten og bien?
ut av Santa Catalina, typiske hus
14,3 km
El Ganso 23 innbyggere (2017) 1010 moh
Cola-Pausen gikk fort unna, små enheter!
16 km
18 km
Like etter
Herifra og inn, dvs de to siste km var det lite å skrive om og ingenting å fotografere så de er ikke dokumentert, men terrenget var akkurat som før, men noen ganger var det litt ekkelt å gå, fordi tidligere regnskyll og vannflom hadde laget veiter og renner i grusen så en måtte passe på stega og brukte krefter på å holde seg på beina.
Bra at etappen kun var på 20 km i dag!
Å gå skoa av seg, eller brutt løpet?
Vi ser slike oppsatser en del ganger i løpet av caminoen.
Hva de signaliserer vet jeg ikke helt.
Steinene ja, de skal vise til våre synder og de byrder som vi bærer på og som noen legger fra seg her og der underveis.
Men skoene, kanskje pilegrimen har brutt, kanskje han har vandret videre barbeint eller byttet over til sandaler. Ikke godt å vite.
Konglen tror jeg bare noen har plassert der for å pynte opp.
La Candela, er et Casa Rural, et landsens vertshus hvor nydusjede pilegrimer sover og spiser middag og svette bønder drikker øll og spiller kort og jabber med personalet.
Greie rom, reint og fine forhold ellers. Et brett med assortert spekemat på deling og et par “cañones" med en påfølgende kvil gjorde susen.
Middag, treretters til €13 linsesuppe, svinekjaker og ostekake, med VANN til drikke.
Så en caña som nite-cap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar