1.etappe: Saint-Jean-Pied-de-Port - Roncesvalles 25km

Dagens løypeprofil som angitt i en tosiders in formasjon utgitt av "Les Amis de Chemin du Saint-Jacques" - "Santiago-veiens venner"

Denne førsteetappen som mange hopper over er ikke blant de lengste. Den er bare litt over gjennomsnittet med sine 25km, men den er klart den hardeste! Jeg lar hurtigrapporten som jeg skreiv like etter fullført etappe tjene som en innledning:

"Vi visste det, jeg hadde lest det, jeg hadde hørt det, jeg hadde drømt det, dette er den hardeste etappen på heile Caminoen!  Den beryktede bakken opp O Cebreiro er som en liten sprintbakke, en estilbakke i forhold til dagens etappe.

Det fins to anlternativer, Napoleonsruten og turen gjennom dalen, via Valcarlos. Napoleonsruten over Pyreneene er å anbefale når det er fint vær, og vi hadde strålende vær heile dagen. Når det er dårlig vær skal den være stengt og i tvilsomt vær, er den ikke å anbefale.
Det er egentlig en fantastisk tur så lenge kreftene holder og det gjorde det for min og vår del heilt til topps, til 1450moh. Derimot blei det trøbbel og vonde bein på nedstigningen, men ei tålmodige kona med geiteblod i årene fikk meg ned sjøl om det nok var en tålmodighetsprøve.
Trass i en treg nedstigning der Ingeleiv nok ville ha gassa på, gjorde vi turen på 9 timer noe som regnes som ganske standard for de som er litt trent. Vi tok da ganske dryge pauser og slappet av.
Etappen  fører en fra Frankrike over Pyreneene og ned til Roncesvalles i Navarra, Spania.
Stedet hvor  i følge sagnet , Karl den Stores baktropp med Roland   og Holger Danske &de blei overfalt og drept, nei ikke i en ærefull død i kampen mot  saraseerne (muslimene) som det står i Rolandskvadet, men av en gjeng fjellbønder og baskere!

Roncesvalles har i dette kvadet  på norsk fått det mer poetiske navnet «Ronsarvollen»!

Turens barske karakter skyldes for det meste en oppstigning på ca 1250 høydemeter og et par timer med en rett så bratt stigning, i dag i stekende sol. Heldigvis kom det litt fjelltrekk noen ganger.
Ømme knær stive hofter og såre bein søkes nå kurert med god spansk bajer. Estrella!"

Vi er klar til dagens harde etappe 0810.  Pilegrimskontoret anbefaler å dra av gårde mellom 7 og 8 så vi er noenlunde på skjema!
0,00 km   og 163 moh.

 Over elva "La Nive"

 OK, vi skal altså til høyre....

Så opp den første bakken. Det begynner ganske slakt, men det blir brattere, mye brattere...
men først kommer vi til veiskillet: Over fjellet (La route de Napoleon,) som vi har valgt til venstre og ruta via Valcarlos til høyre.

Her er veiskillet, jeg sjekker at vi er på rett vei!

 Veimerkene varierer, særlig i byene og landsbyene. Dette er varianten ut av Saint-Jean-Pied-de-Port.

Snart ute på "bøgda"

Utsikt nedover dalen der vi har gått.

Et godt tegn?!

Her har vi gått ca 4 km og brukt ca 1t 15 min. Det er "jobbigt ". Skulle kanskje hatt flere økter i Hanatrappene.

Honto/Hountto 5 km -  Første drikkepause (@0954)

Vi er nå på 490 moh og har gjennomført en oppstigning på 327 m. 

Honto er ikke noen bygd, knapt nok et sted, kun et herberge med servering.

Men fin utsikt bakover.

Godt med en rast. Det var kjølig fra morgenen av og langbuksene er fremdeles på.

Super utsikt fra herberget i Honto.

Nytt utsiktspunkt etter noen hundre meter

 Vi ser veien nede i dalen der vi kom fra.

Så opp det som i guideboka heter "fuerte cuesta" sterk skråning eller bratt bakke. Det er en svingete grusvei i bratt stigning oppover ved siden av veien vi tidligere hadde gått på.

Det krever shorts!

6 km
Etter ca 1 km på denne bratte grusveien kom vi til et nytt utsiktspunkt med et Table d'Orientation.

Etter 7,5 km Orisson  (792 moh) @1145

Auberge de Orisson

Lunch med utsikt

 Klar for nye km oppover, nå er det det 17,1 km til neste "sted", men dama på Pilegrimskontoret i Saint-Jean-Pied-de-Port sa at det skulle være en "matbil" i oppe ved spanskegrensen i nærheten av toppen. Men sikrest å ha med seg nok vann, så her har Ingeleiv kjøpt inn litt ekstra. Sjokolade og banan som sikringskost.

Fruen på herberget hadde sagt at det ville være skikkelig bratt et par kilometere til, deretter skulle det flate ut!

Men her etter ca 9 km er det fortsatt ganske bratt oppover....
Vi er vel på ca 900 meters høyde og skal ytterligere opp.

***

Oppe i de baskiske fjellene og spesielt i skogene finner i følge baskisk mytologi Basajaunen, en slags baskisk Yeti, som passer de baskiske fjellene, dyrene og plantene.

Noen av disse skogens menn ser i følge tradisjonen ganske svære, rufsete og farlige ut, men denne som er klippet fra informasjonsarket fra "Les Amis..." er en snill Basajaun: 

"Hei, jeg heter BASAJAUN, og er en symbolsk figur fra den baskiske mytologi. Jeg passer på de baskiske fjellene, deres dyr og planter, som jeg har gjort i århundrer og i morgen skal jeg passe på dere.

Følg mine råd!" 

(Dette informasjonsarket får man på pilegrimskontoret nede i Saint-Jean-.., gjernet dagen før etappen starter, så "i morgen" er faktisk "I DAG!")

I ferd med å bestige de siste bakkene på det aller bratteste partiet?

Disse pålene skal være satt opp for å kunne finne igjen veien når det har snødd!



Et veimerke:

Vi skal altså til venstre:

Sauer er ålreite dyr!

..og det er også hester. De brydde seg ikke om oss vandrere.
Men så dukka det opp en sang i hodet...
Nei, ikke "fola Blakken", men Stones sin "Wild Horses" selvsagt:
"Wild , wild horses couldn't drag me away..."


.. så ser vi plutselig kantinebilen. I den venstresvingen ca klokken to på bildet.

Det var ingen myte, kantinebilen står der faktisk.
Her er den zoomet inn.



Mat og cola-pause like ved kantinebilen.
Vi har tilbakelagt ca 15km og er på 1230 moh.
Vi har dermed steget opp over 1000m, men vi er ikke ferdige enda.

Kantinebilen gikk tom for varer mens vi satt der og reiste nedover igjen. Hva som skjedde med den vet jeg ikke, muligens dro den ned til Saint Jean for nye forsyninger, muligens kommer den ikke tilbake før i morra. Forhåpentlig det første, siden klokka ikke er mer enn 1400 og Pilegrimskontoret hadde snakket om en bil som skulle stå der 24-7!
Den er til og market inn på Google Maps og Google Earth som "Food Van - Last Stamp in France".

Pausen avsluttes med påføring av solkrem

Vi bryter opp fra rasteplassen...

Etter noen få hundre meter forlater vi asfaltveien som vi stort sett har fulgt hele tiden og kommer til "Cruz de Thibault"  et "waypoint på dagens etappe.
Vi har gått 15,5 km
Skilter ved siden av sier vi er på 1230 m over havet og at vi "kun" har 9,9 km igjen til Roncesvalles!

Her kaller de altså "Camino de Santiago" for " Voie de Puy" fordi de mener at Veien egentlig starter i Puy-en-Veley i Sør-Frankrike.

***

Etter 17,1 km kommer vi til "Fuente de Roldán" - "Rolands vannpost", eller kanskje mer lyrisk "Rolands kilde"

Skiltet ved siden av forteller oss at vi nå er på 1344 meters høyde og at det "bare" er 8,2 km igjen til Roncesvalles.

Dette er siste utpost i Frankrike, like borti veien er grensen til Spania.

Så er vi i Spania. 

Ingen grensekontroll, ingen Guardia Civil, ingen grensebom, eller vakthytte, ingen tollere...

Schengen.

Det finnes heller ingen skilt eller merke som forteller oss at vi forlater Frankrike og går inn i Spania og hadde jeg ikke sett dette på video før vi reiste, kunne vi ha gått rett forbi uten å ane at vi hadde passert en landegrense!

Denne obelisken er altså en "mojón" som betyr grensestein eller milepæl og den markerer altså denne grensen. Den har bare et ord, i to versjoner skrevet på to språk: "Navarra" og "Nafarroa". Det siste er baskisk.

Siden som vender mot Frankrike med påskriften "Navarra" og "Nafaroa"

Siden som vender mot Spania uten synbar tekst.

Så fortetter vi inn i Spania, grensesteinen ser vi bak oss midt i bildet og det går fremdeles oppover, men det er ikke riktig så bratt.

Noen små skogholt med trolsk stemning,

.. men mest åpent landskap, oppover mot Collado de Lepoeder - Lepoederpasset  1429 moh.

Den berømte sikringbua  "Refugio de Izandorre" på ca 1300 moh og etter 19 km gange.

Vakkert og idyllisk med en fantastisk utsikt i det fine været vi hadde, men det kan rett og slett være farlig i dårlig vær.

Seinest på søndag (14.10.2018) leste jeg om 5 koreanere som måtte reddes ned fra denne hytta og fraktes med firehjulstrekker til Roncesvalles pga været.

Om du lurer på om det kan være snø her oppe, søk på "Izandorre" og/eller "Refugio Izandorre" på nettet, så vil du se....

Derfor anbefales alle pilegrimer sjekke være nøye om morgenen samme dag før de bestemmer seg for om de skal gå "Napoleonsruten" som denne kalles eller nede i dalen via Arnegui og Valcarlos. På den ruten holder man seg under 400moh de første 18 km, mens man deretter får en skikkelig trøkk og en bratt oppstigning  de siste 7 km over Ibañeta (1055moh) og til Roncesvalles (950 moh)

I skrivende stund går det rundt bilder på Facebook av noen pilegrimer i snøen på vei til Roncesvalles og det rapporteres at veien over Collado de Lepoeder er stengt fra i dag, 01.november 2018 - 31.mars 2019 grunner værforholdene. Stengingen skjer pr nå ved Collado de Bentartea og stengingen skal være godt merket,
men det er jo ikke noe poeng og gå opp dit og så eventuelt følge D-128 om den er åpen, ned til Valcarlos. Det ville ha vært en forferdelig lang omvei.

Det skal være det fjerde året på rad at de stenger denne veien.

Altså: Bruk utstyret i bua kun i nødstilfelle. Takk.

Noe av utsikten fra Izandorre. Som leserne nok har sett så er det i denne delen av Pyreneene ikke så mye nakne spisse fjell, selv om vi kan skimte noen i bakgrunnen langt der borte.
Det er mest grasdekte, runde koller og åser her oppe på rundt 1400 moh.
Det var nok derfor Karl den Store valgte å dra over dette passer -Collado de Lepoeder  - da han trakk seg ut av "Spania", som da ikke enda var blitt til Spania, for å ordne opp i saker på hjemmebane.
Noen mener at det berømmelige slaget på Ronsavollen sto nettopp her ved dette passet, mens andre holder på et sted nede ved Roncesvalles.
Som jeg har skrevet før, handler heltediktet Rolandskvadet om akkurat denne begivenheten her Karls d.S sin baktropp blei angrepet og massakrert, deriblant Roland og flere navngitte helter. Disse falt i en gloriøs kamp mot saraseerne , muslimene, iht til dette kvadet, men i realiteten falt de i et bakhold satt opp av en gruppe baskere og fjellbønder, som var blitt irritert på Karl fordi han ikke  hadde holdt løftene sine om å frigjøre Pamplona.
En ikke fullt så ærefull død for disse heltene....

Da tar vi de siste stegene opp mot passet og 1429 moh.
Pause på toppen etter 21 km.

"En este mismo monte, antes de que creciese plenamente por tierras españolas la cristiandad, los impíos navarros y vascos solían no solo robar a los peregrinos que se dirigían a Santiago, sino también cabalgarlos como asnos, y matarlos" 

(Aymeric Picaud i Codex Calixtinus V - Guía del Peregrino del Camino de Santiago skrevet ca 1140.)

"I dette selvsamme fjellet, før kristendommen vokste fullt ut i de spanske områdene, pleide de ugudelige navarrerne og baskerne ikke bare robbe pilegrimene som var på vei til Santiago, men også ri på dem som de var esler og myrde dem!"

Jammen godt tidene har endret seg,

Det gjenstår bare 4 km, og bare nedover ...

Men fy søren for en nedtur!  Periodevis veldig bratt og laust, veldig laust.
Fin og vakker natur med alle disse trærne og greier, men etter 21km med bare oppover var disse 4 siste km en påkjenning på beina, og evnen til å suge inn vakker natur var begrenset.

"Stavrum" stavrer seg nedover så godt han kan, sekundert av hun med "geiteblod" i årene, som for øvrig klarte seg veldig fint. "Nå gjer me to km i timen!" forkynte hun.
Joda jeg syns de siste kilometerne var lange, veldig lange og i ettertid skjønner jeg hvorfor. :)

Men se der ....
Jeg syns jammen jeg kan dra kjensel på....


Jo det er Roncesvalles. Vi var her for 4 år siden og kjenner oss igjen øyeblikkelig...

..og marsjerer med nyvunne friske takter inn mot hotellet.

Fra inngangspartiet til Hotel Roncesvalles H***

Det er mange pilegrimer som går caminoen for tiden, og flere enn jeg hadde forestilt meg går fra Saint-Jean-Pied-de-Port, så det blei jo kø ved innkomsten. Det går kanskje litt seint da samme dama skal ta seg av og stemple innkomne pilegrimer og ankomne hotellgjester og samtidig vise litt rundt og peke og si hvor bagasjen sto. Men vi sto an av, og fikk rommet og ankerpilsen i tide.

Vi er nå i mål på første etappe etter 25km og 9 timer på vandring.

Ikke noe imponerende tempo isolert sett, men vi tok oss tid til dryge pauser og den nedoverstigningen mot Roncesvalles kunne definitivt ha blitt gjennomført raskere.

Men likevel, dette er nok den hardeste av alle etappene på Camino Frances, selv om et par av dem er nesten 10 km lengre.

Total oppstigning var 1270 m og etappen blei avsluttet med 470 høydemeter nedover på ca 4 km  med løst underlag.

Roncesvalles ligger på 958 moh.

Fra gamle dager...

Middag, hotell....(Gunnar Bull Gundersen)

Til slutt siterer jeg fra direkterapporten som jeg skrev samme aften:
Hotel Roncesvalles H***, er veldig greit. Riktignok kan innsjekkingen bli litt treg da en «noke blodfattig dame» skal gjøre alt, også å foreta stempling av alle de +100 pilegrimene som detter inn døra i Roncesvalles i tillegg til vanlige resepsjonstjenester som inn- og utsjekk, ...og ,da blir det ventetid, men pytt. Vi har god tid og godt humør og er veldig godt fornøyde med oss sjøl etter dagens innsats.
Når en får en treretters med vann og en crianza Navarra fra Viana hvor vi faktisk gikk gjennom i 2014, til €52, da skal vi ikke klage.
Dette var dagens snapp-rapport.
Mer kommer til seinere med bilder og mer tekst.