Først fra rapporten samme kveld:
"Det sto knappe 31 km på min plan, det blei 33 km, etappene måles ikke akkurat etter hvor en sjøl skal overnatte og det blir erfaringsmessig noe lengre enn det som står i guiden.
Været var nok noe varmere enn de forrige dagene fra morgenen av og de fleste dagene ender opp med rundt 30C om ettermiddagen.
Og ettermiddag, det blei det, vi var ute og gikk i 10 timer ,inkludert pauser. Pausene kom i dag noe tettere enn før av forskjellige årsaker.
Først gikk løypa til den større byen Pontferrada (65.788 innbyggere (2017)), mest på fortau av stein og asfalt. Etter Pontferrada var det meir landlig med maisåkre og områder der det bare vokste trær. Så kom et vinområde, DO Bierzo, vindyrkingen var særlig framtredende mellom Columbrianos og Cacabelos. Like etter Camponaraya hvor det for øvrig var et co-operativ for viner, var de i full gang med innhøsting av mencia-druer, til Bierzo-rødvinen.
Ved Pieros delte løypen seg og vi valgte et alternativ som var 1 km kortere, men gikk over et ganske øde landskap med dårlig merking. Vi konsulterte et par italienere med et bedre kart enn det vi hadde og ble enige om at vi var på rett vei. Heldigvis traff vi på noen vage, gule piler nedi bakken etter ca 2 km og fikk også spurt noen uniformerte karer som holdt vakt for en konsert som blei holdt oppi lia.
De sa ca en halv time å gå, men det blei en god del meir.
Overnattet på Paradoren H••••, bra soveforhold trass i at det var et bryllup der og de siste gjestene slutte å gaule i 5 tida.,
Men kjøkkenet holdt ikke standard, syns vi.
Vel, OK, vi er kommet til Villafranca del Bierzo, stedet hvor vi startet i 2012. Vi har «vært med rundt» som Northug pleier å si. Ringen er sluttet og vi kunne ha reist heim.
Men vi har planlagt å gå de siste harde etappene bort til havet, til Finisterre, eller Verdens Ende..."
Vi er ute av døra @0755:
Før dagen gryr
gir fuglene fra fjellet
oss sine melodier,
småfuglene og sangfuglene,
man hører den kraftfulle hakkingen
fra en hakkespett
som i en tretopp
bygger seg et hus, hvor den skal bo,
og en liten gråspurv hopper
fra ei grein til ei anna, i nærheten.
Slik som disse småfuglene synger jeg til deg. Herre,
og ber deg om at du forener oss i styrke og kjærlighet,
vi lovpriser deg tusen ganger
fordi du var en opprører
//og kjempet natt og dag
mot urettferdighet for menneskeheten!//x2
Første vers i min egen oversettelse av "Canción de meditación" fra Misa Campesina Nicaragüense (Nicaraguansk bondemesse) av Luis Enrique Mejía Godoy (1945-).
En halvtime på veien, først grus..
Så asfalt...
3,7 km Campo, en forstad til Ponferrada
Over Puente Mascarón som tar oss over río Boeza og inn i Ponferrada.
Denne broen kalles ofte for "puente romano" en "romerbro", men det er en tilsnikelse fordi den ble bygger i middelalderen.
7 km
Etter halvannen time, ny frokost med kaffe (og te) på Panadería, Caferteria Liebana, Ponferrada.
Den første frokosten, i Molinaseca var av den tynnere sorten.
 |
| .. vi fortsetter etter mat og forfriskninger... |
Ponferrada - Jernbroen 65788 (2017) er den siste større byen før Santiago. Ligger på 521 moh.
Det første vi kommer til i byen er "Castillo de Ponferrada" eller "Tempelridderborgen" som den også kalles i norsk oversettelse.
Den ble faktisk bygget av tempelridderne eller noen de fikk til å gjøre det for seg!. Det skjedde i 1178, men det skal ha ligget et festningsverk der fra før, om det var av keltisk, romersk eller vestgotisk opprinnelse, det er man usikre på.
"Denne skulpturen av Venancio Blanco gjenskaper legenden som forteller at under byggingen av Ponferrada-festningen fant en tempelridder et bilde av Jomfruen i hulrommet til ei gammel eik som hadde blitt gjemt der stilt overfor frykten for saraseernes (maurernes) framrykking."
Kanskje vi står og venter på at en vanvittig, fransk soldat dukker opp bak brystvernet og slenger dritt til oss, "Monte-Pyton-style", men det kom ingen...
Det var vel egentlig ikke franskmenn, som holdt til der, men det kan ha vært noen, for Tempelridderne var opprinnelig en fransk orden og hadde mange franskmenn i sine rekker.
"La Orden de los Pobres Compañeros de Cristo y del Templo de Salomón"
het ordenen på spansk.
"Ordenen til de fattige følgesvennene til Kristus og til Salomons tempel"
på norsk.
.
 |
| tempelordenens merke. |
Den blei oppretta i 1128 av paven og nedlagt i 1312. Hovedoppgaven var å beskytte pilegrimer på vei til og fra Jerusalem.
Den kan ses på som en "katolsk hær" som spilte en stor rolle bl.a. i det andre korstoget (1146-49), men de dreiv også med andre ting, blant annet bank og finans og skaffet penger til oppføring av en rekke forsvarsverker rundt omkring i Europa. Av ordenens 15.000-20.000 medlemmer var det bare ca 2.000 som var riddere. (caballeros).
I Spania deltok tempelridderne bl.a. i slaget ved Las Navas de Tolosa (1212) som regnes som det mest avgjørende slaget i sluttfasen av gjenerobringen av Spania. Etter dette var det lite igjen av motstanden fra maurerne selv om de holdt kongeriket Granada fram til 1492.
Mange av tempelridderne ble for øvrig forfulgt, fanget og henrettet i Frankrike pga av politiske intriger og påfølgende beskyldninger.
Ordenen forsvant ikke heilt, den gjenoppsto diverse steder under andre navn, men er også blitt gjenstand for mange myter og fantasifortellinger fra bla. spenningsforfattere.
"Gjemt ligger byen, lunt mellom bakker...."
Nei, det er ikke bysangen til Ponferrada som begynner slik i norsk oversettelse,
det er faktisk bysangen til Sandnes! (76.328).
"Romerstien"
Ser man dagens etappe under ett, kan den virke ganske flat, men det er noen bakker, spesielt her rett etter Ponferrada og rett før målgang i Villafranca del Bierzo.
De førse vinbuskene møter vi på her rett før Columbrianos
11 km
16,5 km
Inn i Camponaraya for lønsj. @1247
Et co-operativt senter for Bierzo- vin i Camponaraya.
Innhøsting av Mencia-druer er i full gang.
Et DO Bierzo vinområde mellom Camponaraya og Cacabelos. Litt over 500 moh.
Mencia-druen som skal bli til deilig rødvin - Bierzo rødvin.
En heil gjeng med plukkere i gang med å sikre innhøstingen av de edle druer...
 |
| "Cacabelos - et stopp på veien" |
"Et stopp på veien" sto det på skiltet, og stopp blei det, men ikke full stopp, selv om det kunne være i nærheten etter å ha gått 22 km med dårlig dagsform.
Det er slikt som hender i blant. det kan være beina, det kan være en sliten kropp eller andre plager, men for meg var det nok det skumleste en kan være plaget av på caminoen, nemlig magen.
Det gikk heldigvis over etter en påfølgende hvile- og transportdag, men dette var en slitsom dag, spesielt på den siste tredjeparten, herfra og inn til mål.
 |
Det blei derfor en dryg pause på 1 time her på Saint James Way Hostal y Restaurante.
24 km
|
..og dermed så trasker vi nedover landeveien og kikker etter gule piler eller andre merker som skal vise oss veien bort fra veien og inn i bushen.
Det virker langt
og lenger enn langt!
Vi vet det ikke enda, men vi skal altså ta av og følge den grusveien som krysser hele bildet forbi det hvite huset og som tar oss opp og til høyre for den trekledte åsen og kollen bak...
.. omsider ser vi Villafranca del Bierzo og følger veien ned til Paradoren og mål.
Vi lar noen "cañones" gli leskende ned gjennom munn og strupe og betrakter personalet som gjør klar til "Boda" - Bryllup.
Vi føler at vi også har noe å markere:
Nå har vi altså "kommet rundt" dvs vi har gått heile caminoen, fra Saint-Jean-Pied-de Port på fire år. Vi starta i 2012 med å gå herfra Villafranca tdel Bierzo til Santiago, de >Compoistela førtsatte i 2014 med Roncesvalles til Burgos og 2016 Burgos til León. og har nå fullført de manglende etappene.
Nå følger bare "desserten" , å gå 3 etapper fra Santiago og ut til Finisterre.
Vi avslutter med resten av meditasjonssangen fra Nicaraguansk bondemesse:
Tusen bønder, samlet synger vi til deg,
vi drar ned fra åsene
med våre saltasker stappfulle av kjærlighet
for at du er den perfekte *), den perfekte,
veiviseren og den rettferdige.
for at du er læremesteren,
læremesteren til hele mitt folk.
La gjøker, trupialer og natteravner synge,
la gjerdesmetter og trielen komme,
at kolibrien synger,
kanarifuglene og parakittene synger
//sammen med fuglen macuá ** , cua cua cua
og synger alle lykkelig.//x3
men den er jo tom! Hvor har sjåføren gjort av seg?
20 minutter siden bussen skulle vært her...
Siste farvel med vår Parador ... godt å være på bussen...
Landskap mellom A Coruña og Santiago de Compostela:
