onsdag 26. september 2018

3: etappe: Villavante - Astorga 22 km


I "hurtigrapporten" samme kveld skrev jeg:
"Etappen i dag var den enkle sorten med lett bølgende til nesten flatt landskap og med kun 22 km skulle det ikke bli noe problem.
Det ble det ikke egentlig heller, men "det e så løye med det": Når det nærmer seg mål, så begynner du å kjenne det både her og både der enten du har gått 20km, 25 km eller 30km og over.
Og som en sa,om du våkner om morgenen og ikke kjenner noen vondter, da er du dau!"

***

Vi tar farvel med Molino Galochas @0843 etter en felles frokost.



Morgenstemning like etter avgang.
Her møtte vi ei dame fra Vail Colorado som hadde starta opp i Mazarife kl 0530 og hadde gått noen timer i bekmørket. Det var mange som starta opp tidlig og gikk med hodelykt de første timene.


3,5 km
Vi krysser río Órbigo.





og går inn i Hospital de Órbigo.



5,5 km



Vannpause på Bar Arnal.
Villares del Órbigo







10 km

Lunch i Santibáñez de Valdeiglisia. Omtrent halvveis på dagens etappe.




Et fugleskremsel?

Det blei noen kilometer med på grus.
Mens vi nærmer oss slutten på La Meseta må jeg nevne at en god del pilegrimer vi har snakket med, også vår venninne fra Vail ,CO fra i dagmorges har negative tanker og uttaler seg med en viss sutring om denne høysletta. 
Det er feil instilling!
Alle landskapstyper har sin sjarm,. også La Meseta. Den er svær, javisst, den dekker 2/5 av landets kontinentale areal, den er tom og den er ensformig  Ikke helt rett det siste, det finnes som vi har sett variasjoner. I øst er jordsmonnet mer fruktbart enn her i vest hvor vi befinner oss. 
Det kan med en viss rett snakkes om "det tomme Spania" som en forfatter og journalist har kalt en bok. og det er snakk om en fraflytting. 
Vi ser jo svært lite til lokalbefolkningen utenfor byene og landsbyene hvor en del er beskjeftiget med å betjene oss pilegrimene og våre behov for mat og drikke og overnatting. 
Men som sagt "La Meseta" har også sin sjarm, de store viddene, roen og freden ,vidsynet. kan om du vil, og ikke irriterer deg over ensformigheten og solsteiken i nakken også gi en ramme for sjelero og "gode tanker".

Det ligger en rekke pilegrimer i løypa foran oss.




Etter ca 14 km kommer vi til en nedoverbakke er i guideboka er merket med fareskilt og teksten "Peligro 300m de bajada muy pedregosa".  - "Fare, 300m med svært steinete nedstigning.".


Denne karen på sykkel må nok ta det litt mer pyntelig enn tenkt!

ca 15 km

Vi kommer til en såkalt "refugio" et hvilested for pilegrimer drevet av en som ligna på en blanding av en heavyrocker og Jesus Kristus som sprang rundt og maste om at vi skulle slappe av og spise gratis frukt.
"Ingenting er så stressende som folk som driver og maser om å slappe av", tenkte vi og gikk videre etter et par minutter. Det var for øvrig et titalls pilegrimer der.


17 km



Cruceiro de Santo Toribio
Vi kan skimte en by der nede.

Zoomer vi inn, så ser vi det er Astorga. Ikke den første bosetningen, men den andre. Vi skimter katedralen og Palacio de Gaudi midt på bildet, i bakerste bebyggelse.

Et innzoomet utsnitt av Astorga.


Denne tørste pilegrimen står litt lenger nede i bakken mot San Justo.



18 km
Den første bebyggelsen vi så oppe ved Cruceiro de Santo Toribio var San Justo de la Vega.










Først over río Argañoso



Så over jernbanen via det en guidebok kaller for et "armatoste" - et skaberakk som setter vår tålmodighet  på prøve. Et slikt "skaberakk" hvor man først går fram og tilbake gjentatte ganger oppover, så flatt over veien/jernbanen for så å gjenta øvelsen nedover igjen på den andre siden, heter for øvrig på spansk "pasarela."


Ingeleiv i kast med "skaberakket"



 "Asturica Augusta", det var altså det navnet romerne ga byen da de grunnla den i 14 f.Kr. oppkalt etter, selvfølgelig keiser Augustus (63 f.Kr-14 e.Kr.) (keiser 27 f.Kr-14 f.Kr)

PS. jeg bruker ikke den mer moderne betegnelsen fvt før vår tidsregning og evt etter vår tidsregning fordi den virker noe søkt og underslår det faktum at vi uansett betegnelse teller våre årstall  fra et år 0 som er det årstallet tradisjonen har satt som Jesu fødsel. 
Jeg er "flaska opp" på bruken av f.Kr og e.Kr og så lenge vi holder fast ved vår måte å regne tiden på ser jeg ingen grunn til å gjøre et navneskifte.








Astorga 11533 innbyggere (2017) og ligger på 869 moh.



Denne Camino Francés som vi har gått på til nå har i store trekk fulgt den gamle romerveien "Iter XXXIV"/ (Vei nr 34) som gikk fra Astorga til Bordeaux.
Noen få steder går vi på det opprinnelige banedekket, de fleste stedene er det lagt en mer moderne vei oppå eller ved siden av der den gamle XXXIV opprinnelig lå.



Her skal vi altså, følg pila til høyre.




Denne figuren sto nesten rett utenfor hotellet, en pilegrim med en noe uvanlig og upraktisk bagasje?
Eller rett og slett "Mannen med kofferten"?
(eller "Man in a Suitcase"?)



Hotellet hadde ikke middagsservering, men sentrum lå like om hjørnet, så det var mange steder å velge mellom:



Middag på Plaza Mayor
På Plaza Mayor ligger også Rådhuset - El Ayuntamiento.


Deretter en kveldstur bort til kateralen og Gaudipalasset.


















Dette er Santiago, eller St. Jakob. Han er jo også selveste skytshelgenen i Spania.

..men hvordan kan vi vite at det er han?
Skjellet. 
La Venera - Kamskjellet er hans merke.





Palacio de Gaudi ligger rett ved siden av "kjerka".



Plakaten på monumenten sier:
"Dette monumentet ble reist til evig minne om det heroiske forsvaret av byen under beleiringen av Napoleons styrker i årene 1809-1810".


En øll og litt snacks for sengetid.
Vi avslutter med et lite vers til fra Antonio Machados  "Proverbios y Cantares":

XLI
Bueno es saber que los vasos nos sirven para beber; 
lo malo es que no sabemos para qué sirve la sed

"Godt er det å vite at glassene tjener oss til å drikke;
det dårlige er at vi ikke vet hva tørsten tjener til."


Det gikk jo bra unna. Vi brukte vel 5 timer og 45 minutter med gode pauser til eting og vanning og den tradisjonelle cola-pausen ca 5 km fra mål.

Noe mer variert landskap enn i går, men vi er nå i utkanten av La Meseta. i morgen beveger vi oss
mot fjellene som kulminerer  om to dager med «Cruz de Ferro» - Jernkorset på 1505 moh, det høyeste punktet på heile Caminoen.
Det skal stige i morgen også - ca 250 m på 20 km.
Været var likt som i går, 7C om morran og ca 20C da vi var i mål  ca 1420.
Det er melder varmere vær i morra.
Vi bor på hotell Vía de la Plata SPA Astorga H**** som kanskje er litt overkill, men noen ganger....
Astorga er en by med ca 12.000 innbyggere. Rolig og fredelig og lett å orientere seg i og komme seg fram, tar vel omtrent et kvarter å komme fra den eine enden til den andre.
Ankerpils og treretters med vin og vann til €40, riktignok ikke Credo, men godt nok.
Avsluttet med et besøk i katedralen og en liten samtale med vår sveitsiske teolog og frue, ikke om Paulus denne gang, men om den spanske inkvisisjon, så det gikk hyggelig for seg!

Pilegrimens hverdag starter tidlig, for noen gjelder det å komme seg avgårde tidlig for å få,plass på herbergene de har sett seg ut, for oss med fast plass på hotellene, gjelder det å få bagasjen ned i resepsjonen før kl 0800,for da kommer Jacotrans og henter, frokosten kl 0730.
Vi bærer hver vår sekk med de viktigste ting&tang samt vann på ca 5-6 kg.
Det blir tidlige kveld og natta i ti-tida.
¡Buenas noches!














Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar