mandag 12. november 2018

Santiago de Compostela




Santiago de Compostela:  96.456 innbyggere i 2017, altså noe mer enn Sandnes, men med en betydning religiøst, historisk, sosialt og politisk som langt overstiger min hjemby!

Men først våkner vi opp til et nydelig reisevær som vist gjennom gluggen til vår celle.


Vi hadde opprinnelig tenkt å ta bussen fra Fisterra sentrum og inn til Santiago, men så oppsto det noen viderverdigheter med et personale som ikke forsto tidens og punktlighetens betydning og vi bestemte oss for å ta taxi heilt inn og heller bruke litt tid på en god frokost....

.. i rolige omgivelser og med utsyn mot et for dagen blått rolig Atlanterhav.  
"Infinito" - endeløs, uendelig står det på skiltet på bordet og viser nok til havet, "sjølve Have".


Før avreise en liten gave til denne karen, stavene våre.

Deretter inn i drosjen til en snakkesalig og "omnisciente" sjåfør som gjennomgikk på spansk mange temaer før den ca timelange turen var over. Blant disse temaene var bl.a. litteratur, historie, sport og galisiske viner.  De siste fikk vi en grundig innføring i.  




Så plutselig var vi framme foran hotellet. Vi hadde valgt et hotell nær jernbanestasjonen for vi skulle ta toget til Vitoria-Gasteiz og videre til Bilbao neste dag.

Lunchen ble gjennomført med vann!





"Fuente de los caballos!








Pilegrimskontoret ligger nede i gata her. Ikke noe godt merket, men med over 1000 pilegrimer som sjekker inn her hver dag på denne årstida må det "henge" en del folk rundt her.



Avslutning på dagen, en tur i katedralen med pilegrimsmesse...
Denne gangen var vi så heldige å få med oss "El botafumeiro"

Jeg vet ikke helt hvorfor de svingte rundt denne "røyksprederen" som vi kan oversette den med, denne dagen. 05.oktober står ikke på lista over de dagene, vanligvis 12 i året, som botafumeiro blir brukt, men det skal være mulig  å sende en oppmoding og forhåndsbetale 450€ for å få denne i sving til en bestemt messe. Noen må ha gjort dette! 



Innholdet  er røkelse...

Det svinger i "alle retninger" - i alle fall de fire - og det er ikke lett å følge med kameraene.  



Her er "gutta" som drar...


.
og her ser selveste "El botafumeiro" - laget av messing og bronse.

Det hele skal ha starta i det 11. århundre i en tid da pilegrimene overnattet inne i katedralen og ikke luktet noe særlig bedre enn i 
dag!
Røkelsen hadde således en parfymerende effekt, og trodde man. en profylaktisk effekt når det gjaldt  sykdommer og det å spre røkelse fikk også en liturgisk betydning.
Opp gjennom skal selve teknologien  og utstyret ha endret seg.

***

Det passer å avslutte bloggene om våre pilegrimsturer til Santiago og Nord-Spania her og i "stille sinn" summere opp alle inntrykk og enda flere spørsmål en sitter med etter en slik reise.

Disse spørsmålene akter jeg å behandle seinere, men da i et annet "forum".

Når det gjelder å vandre videre finnes det akkurat i dag ingen konkrete planer, bare kimer, men blir det noe ut av dem så får det bli enda noen blogginnlegg. :)

¡Hasta Siempre!


onsdag 3. oktober 2018

9. Etappe: Olveiroa - Cabo Fisterra/Cabo Finisterre 35,1 km

Følgende spontanrapport blei skrevet om morgenen dagen etter:
"Den niende og siste etappen inn til Kapp Finisterre var den lengste, men samtidig den finrste etappen på årets caminovandring. Om den var den hardeste?  Turen over Pyreneene krevde nok mer av styrke i beina og O2-opptak. Men var samtidig over 10 km kortere, mens denne trass i at den var lettgått over mye av ruten. Var mer slitsomt for heile kroppen, noe vi spesielt merket på slutten.
En spesiell opplevelse var det å «vippe over kanten» etter den siste oppstigningen og begynne på ned, ned mot Cee. Da plutselig fikk vi se Havet. Det ga en slags Garborg-ærbødighet og beundring for dette "Sjølve Havet». Og så vakkert, denne gangen var Atlanteren nesten som ei speilblank flate sett ovenfra  og da vi kom til Finisterre viste det seg å være slik, heilt stille. Ikke heilt blikkstille riktignok, noen svake lange bølger gjorde at et undervanns-skjær dukket opp med jevne mellomrom.

Havet er noe man ikke ser ellers på El Camino Francés, ei og annen elv, riktignok, og noen vann, ja, men ikkje sjølve Havet.

Lesjoner og vondter dukket opp under veis og i mål. Vi vil ikke trette leserne med heile lista, men vi holdt oss i takta og kom oss i mål på en anstendig måte.
Noe av det hardeste var nok slutten, etter cola-pausen en strekning på bare 3,4 km, meu med kontinuerlig signing fra sentrum i Finisterre opp til Kapp Finisterre hvor fyret og Enden ligger sammen ned hotellet vårt, O Semaforo ligger.
Hotellet har en utsøkt beliggenhet og bra rom og godt kjøkken, men den "sviska" som skulle betjene resepsjonen i dag morges og foreta check-out for gjestene som skulle nå en buss mv, hun kom 20 minutter for seint på jobben og startet dagen med å mekke juice til seg selv i stedet for å gjøre jobben i resepsjonen. Vi kjenner vel alle typen. Frokostpersonalet var vel også lovlig seint ute, men hentet seg inn. Vi hadde da forlenget bestemt oss for og fikk bestilt taxi heilt fram til Santiago, men en ubekjent resepsjon og miøskommunikasjon personalet i mellom førte til at den drosjesjåfør fikk seg en bomtur på 3x2 km, men dette må i tilfelle belastes hotellet".

Dette vil bli en lang dag og vi er på veien kl 0753.






¨Gatekunst ?!








Det dages og vi er kommet ca 2,7 km og ein halvtime på vei. 




3,5 km
Første pause på Albergue Bar O Logoso




4,5 km
Her heter det Hospital.
"Centro de información a peregrino" - det trenger vel ikke oversettes :)
Det ligger et lite stykke før at "caminoen"  deler seg: en som går til Muxia og en som går der vi skal, til Finisterre. Det gjelder å følge med!



5 km
Muffins og kaffe  på O Casteliño 








Fyll opp i sekkene, fyll opp i lommene, det er 15 km til neste sted du kan få deg mat og drikke! 
Det er i Cee om 15 km ifølge skiltet.



Vi trasker videre....

Bare 3 mil igjen.....

Her skjer det noe, skiltene viser et veiskille, i alle fall på bilveien.

5,5 km
Så kommer vi  også til det man her kaller en "bifurcación", altså et sted der veien/stien deler seg i to.
Den er godt merket, med hver sin tvillingstein som viser retningen og gjenstående distanse til Finisterre om du tar til venstre og Muxia om du holder til høyre....






7,2 km Marco do Couto
"Cruceiro y antiguo marco jurisdiccional", står det i ei guidebok. (Pombo).


Opprinnelig skal dette korset ha markert grensen mellom områdene under kontroll av Monasterio de San Martiño Pinario  og  Greven (el Conde) av Altamira, som skal ha vært en av de største føydalherrene i hele Galicia.

Navnet på byen er nok hentet fra dette grenseskillet.



16 km
"Utanfor, i Vest, bryt Have paa mot ei sju Milir lang laag Sandstrand. Det er sjølve Have. Nordhave breidt og fritt, ukløyvt og utøymt, endelaust" 
Fra åpninga til romanen "Fred" (1892)  av Arne Garborg

En slik brå overgang som vi plutselig opplever etter å ha rundet siste bakketoppen og skal begynne nedover mot Cee, kaller på det lyriske. 
Havet.
Vi ser med ett havet etter lange og mange kilometere i forskjellig spansk innenlandslandskap og det blir nesten en høytid. 
Det skal sies at vi syns vi har sett glimt av noe blått på veien lenger inne i landet, men var det et vann, en oppdemning eller kunne et være en del av havet, vi var ikke sikre før nå.

Vi føler at vi nesten er framme, kan det målet være ute på odden der framme?
Vel, kartet forteller oss at vi enda ikke er kommet halvveis.
Nesten to mil igjen "at gange".







19 km

Cee - 7539 innbyggere  (2017) 


Lunch på Bar Restaurante Sebas , i Cee 
Vi er jo kommet til havet, og det gjenstår bare en lur langs stranden, men vi er faktisk bare halvveis på dagens etapper. 
19 km tilbakelagt og nesten like mange (16) gjenstår....




Utsikt bakover mot Cee

og når vi snur oss igjen er det neste by Concurbión vi ser.  Det er vel bare sånn halvannen km mellom disse to byene.



Nede ved "sjøden" viser det seg at i dag bryter ikke havet på, slik Garborg skriver, men det er flatt og fint som en fin og rolig sommerdag ved Hardangerfjorden. 



Det går oppover til 80 moh med utsikt over Cee i bakgrunnen og Corcubión i forgrunnen.  

.. og nedover igjen til sjøden ved Playa de Estorde.



Denne steinen her nede ved sjøen, mellom strendene "Estorde" og Sardiñeiro" viser på meteren de harde fakta: Vi har enda ei mil igjen å vandre....




Slike skilt kan være både oppmuntrende og villedende...


for målet ligger altså langt der ute, ytterst på neset.


Litt mer innzoomet ser vi både deler av byen Finisterre til høyre og målet der ute ved fyret.

En gammel sang av The Drifters sniker seg fram fra bakhodet...

"Oh when the sun beats down and burns the tar on the roof
And your shoes get so hot wish your tired feet were fire proof
Under the boardwalk, down by the sea, yeah
On a blanket with my baby is where I'll be" ...

Men vi er ikke under treplankene, vi går oppå dem og vi er på en målrettet marsj mot mål.



Vel framme i Finisterre og nede på havnivå gjenstår det en ganske dryg bakke på 3,5 km der man skal opp til 118 moh. 

og der oppe er altså mål


Et pilegrimsmonument  1,5 - 2 km før målgang.   

Joda, Garborg hadde rett!
Havet bryt på, om enn ganske så rolig...


Fyret på Cabo de Fisterra

Der er vi oppe ved steinen som viser 0.00 km. Vi er i MÅL!!




Det er tid for solnedgang i Atlanterhavet


Det vagler seg folk på svaberget utenfor hotellet.

Fra høyttalerne hører vi nå Andrea Bocelli og Sarah Brightman som er i gang med deres duet: "Time to Say Good Bye"....


Sola begynner å miste luft ... 

og forsvinner til slutt heilt ned under horisonten
akkurat i det Brightman/Bocelli toner ut siste takt .....
En følelsesmessig sterk opplevelse.